For det første: Jeg liker fargeversjonen best, da ansiktet her fremheves fordi det har de sterkeste fargene. Ellers synes jeg yttrykket hans er godt. Et fint ''øyeblikk''. Jeg er litt usikker på det at han blir litt borte bak anorakk og lue. Det passer i grunnen med uttrykket hans. Samtidig vil jeg gjerne at han som hovedmotiv skal tre tydeligere frem.
Jeg ser jo at du har beskåret nokså kraftig i et relativt kraftig nedblendet bilde. Dersom du gikk nærmere med full blenderåpning, ville du bedre kunne isolere ham fra omgivelsene ved hjelp av selektiv skarphet.
Det virker som du her tok et oversiktsbilde som du senere fant ut kunne være et portrett. Men uttrykket hans gjør det absolutt til et severdig bilde.

Hei Oddvar

Takker for kommentaren. Helt riktig som du sier, dette er et oversiktsbilde som jeg fant ut kunne brukes som portrett. Vi drev alle å hoppa rundt på steinene langs stranda og tok en masse bilder. Syns dette ble såpass bra at jeg ville legge det ut. Enig at han blir litt borte bak anorakk og lue, men det var en kald langfredag.

Mvh Arnhild

Fargebildet falt best i smak hos meg også. Har den erfaring med portrett av barn at de blir best når man bare tar en masse bilde i alle situasjoner...plutselig er det et uttrykk der som bare er ...rett. Sånn som her. Han tror kanskje du er mest opptatt av fuglen ?

Fint blikk og halvsmil her! Skulle gjerne sett hele munnen, personligheten forsvinner litt når den er tildekket såpass. Jeg ville hatt et lavere kamerastandpunkt, på høyde med øynene. Sv/Hv for meg. Ville også gått nærmere på så bakgrunnen blir bluret.

Her syns jeg du har sett potensialet i oversiktsbildet: Ved å isolere en liten del av det har du fått fram et fint og spontant portrett! Jeg liker v1, med de forskjellige teksturene som rammer inn ansiktet -- strikkelua som henger litt på en snei over det ene øyet, ulveskinnet som berører munnen, og det halvlange håret som flyr litt vilt ut i vinteren. Du har til og med fått med noen snøfnugg på lua. Jeg syns helheten blir fin i svart-hvit-versjonen, fordi omgivelsene blir mindre forstyrrende, selv om det er synd at de fine hudtonene da ikke kommer med. Selvsagt er det lettere å få til et skarpt portrett med utviskede omgivelser hvis man går tett på i utgangspunktet: Modellen hadde fortjent at ansiktet var helt skarpt fokusert... men du har allikevel fått til et spontant og hyggelig bilde.

Lise U